Slik velger og tilpasser du motorsykkelhjelm

En motorsykkelhjelm kan være godkjent og kostbar, men likevel fungere dårlig hvis den ikke passer hodet. Feil passform kan gi trykkpunkter, hodepine, ustabilitet i fart og problemer med briller eller kommunikasjon. Samtidig stiller regn, lave temperaturer og store værskifter særlige krav til visir og ventilasjon i Norge.

Det viktigste er derfor ikke hvilket merke som står på hjelmen, men at modellen sitter riktig, dekker bruksområdet ditt og kan brukes komfortabelt gjennom en hel kjøredag.

Start med riktig type hjelm

Helhjelm, åpningshjelm og modulhjelm dekker ulike behov. Valget bør ta utgangspunkt i kjøringen du faktisk gjør.

• Helhjelm har fast hakeparti og gir vanligvis god beskyttelse mot vind, regn, steinsprut og insekter. Den er et naturlig valg til landevei, pendling og banekjøring.
• Modulhjelm har oppfellbart hakeparti. Den kan være praktisk ved korte stopp og for deg som bruker briller, men er ofte tyngre og mer mekanisk komplisert enn en sammenlignbar helhjelm.
• Åpningshjelm gir mye luft og god oversikt, men mangler fast beskyttelse foran hake og ansikt.
• Enduro- og adventurehjelm har ofte skygge, stort synsfelt og plass til briller. Skyggen kan samtidig fange vind ved motorveifart.
• Crosshjelm er laget for aktiv kjøring og god ventilasjon, vanligvis sammen med separate briller. Den er mindre praktisk i kaldt regn og ved langvarig transportkjøring.

Modulhjelmer som er godkjent for kjøring både med lukket og åpent hakeparti, har bokstavene «PJ» i godkjenningsmerket. Står det bare «P», er hjelmen godkjent med lukket hakeparti. At hakepartiet fysisk kan stå oppe, betyr ikke at hjelmen er godkjent for kjøring slik.

I Norge skal både fører og passasjer på motorsykkel bruke godkjent hjelm. Kravet står i forskriften om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn. Motorsykkelhjelmer godkjennes etter ECE-reglement 22, og ECE 22.06 er den nyeste versjonen. Siden januar 2024 har nye hjelmmodeller bare kunnet få godkjenning etter 22.06. Godkjenningen står på en etikett inne i hjelmen: en E i en sirkel, et tall for landet som godkjente hjelmen, og et godkjenningsnummer. Mangler merket, er hjelmen trolig ikke godkjent for motorsykkel. Bruksanvisningen bør være på norsk, svensk eller dansk.

Mål hodet, men prøv alltid hjelmen

Hodets omkrets gir bare et utgangspunkt. Bruk et mykt målebånd vannrett rundt den bredeste delen av hodet, vanligvis litt over øyenbrynene og ørene. Sammenlign målet med størrelsestabellen til den aktuelle produsenten.

En størrelse «M» er ikke nødvendigvis lik mellom to merker. Enda viktigere er formen på innerskallet. Noen hjelmer passer relativt runde hoder, mens andre er mer langstrakte. To hjelmer med samme oppgitte omkrets kan derfor gi helt ulikt trykk. Ikke velg en annen størrelse bare fordi den du trenger, er utsolgt.

Prøv hjelmen slik:

1. Åpne hakestroppen og trekk sidene litt fra hverandre.
2. Før hjelmen ned over hodet bakfra og fremover.
3. Fest hakestroppen korrekt.
4. La hjelmen sitte på i minst ti minutter.
5. Kjenn etter tydelige trykkpunkter ved panne, tinninger, bakhode og kjeve.

En ny hjelm skal sitte fast og jevnt. Kinnputene kan presse kinnene merkbart, men du skal ikke få skarp smerte, nummenhet eller økende hodepine. Komfortpolstringen blir gjerne noe mykere med bruk, mens selve beskyttelsesskallet ikke tilpasser seg et hode som har feil form.

Hold hodet rett og forsøk å vri hjelmen sideveis med begge hender. Huden i panne og hodebunn bør følge med, og i en helhjelm skal kinnene bevege seg sammen med hjelmen. Hvis hjelmen enkelt roterer uten at hodet følger bevegelsen, er den sannsynligvis for romslig eller har feil innvendig form. Er du usikker, prøv også én størrelse opp og én ned.

Test også om hjelmen kan rulles av. Fest hakestroppen, bøy hodet forover og la en annen person skyve hjelmen oppover bakfra, nederst ved nakken. Kommer hjelmen av i butikken, kan den også komme av i en ulykke. Hakestroppen skal ligge mot halsen og under kjeven, ikke ute på hakespissen.

Blant hjelmene som passer, kan du sammenligne testresultater. Den britiske testordningen SHARP, som drives av det britiske samferdselsdepartementet, gir hjelmer fra én til fem stjerner for beskyttelse.

Kontroller synsfelt, briller og kjørestilling

Passformen må vurderes i kjørestillingen du bruker. En sportshjelm kan være utformet for en fremoverlent fører, mens en touringhjelm ofte er tilpasset mer oppreist sittestilling. Feil kombinasjon kan føre til at øvre kant av åpningen begrenser sikten, eller at luftstrømmen treffer hjelmen uheldig.

Ta med egne briller, solbriller, balaklava og ørepropper når du prøver. Brillestengene skal ikke gi smerte bak ørene. Kontroller at brillene kan tas av og på uten å forskyve hjelmen, og at innfatningen ikke kommer i konflikt med solvisir eller ansiktspolstring.

Har du intercom, bør du undersøke om hjelmen har utsparinger for høyttalere. Høyttalere som ligger direkte mot øret, kan bli smertefulle etter kort tid. Mikrofon, kabler og batteri må monteres slik at de ikke påvirker lukking, stropp eller passform. Følg både hjelm- og intercomprodusentens anvisninger; boring eller sliping i hjelmskallet kan svekke konstruksjonen.

Et integrert solvisir er praktisk i skiftende lys, men det erstatter ikke nødvendigvis solbriller for alle førere. Kontroller at kanten ikke ligger midt i synsfeltet. Mørkt visir må brukes i forhold der sikten er tilstrekkelig, og du bør ha klart visir tilgjengelig hvis turen kan vare til etter mørkets frembrudd.

Dugg, regn og ventilasjon

Dugg er et tilbakevendende problem i norsk klima. Kaldt visir, fuktig luft og varm utpust gir kondens, særlig i kø, ved lav fart og under høst- og vinterkjøring.

Et innvendig antiduggvisir, ofte montert med pinner på hovedvisiret, kan redusere problemet betydelig. Det må sitte med jevnt trykk mot visiret slik at pakningen tetter. Berør minst mulig av den myke overflaten, og rengjør etter produsentens anvisninger. Sterke rengjøringsmidler og hard pussing kan skade belegget. Antiduggspray hjelper bare en kort stund.

Kontroller også:

• at hakeventil og toppventiler kan betjenes med hansker
• at visiret har en liten luftestilling
• at pustedeflektor ikke presser mot nesen
• at visirpakningen tetter jevnt mot regn
• at vann ikke ledes inn ved øvre visirkant
• at ventilasjonskanalene ikke blokkeres av feilmontert interiør

God ventilasjon innebærer ofte et kompromiss mellom luftgjennomstrømning, støynivå og isolasjon. En hjelm som fungerer godt bak en stor touringvindskjerm, kan oppføre seg annerledes på en naken motorsykkel. Turbulens fra vindskjermen kan også oppleves som hjelmstøy selv om selve hjelmen er relativt stillegående i ren luft.

Hørselvern er fornuftig på lengre turer. Vindstøy kan bli belastende også i en tett helhjelm. Velg ørepropper som sitter komfortabelt under hjelmen, og sørg for at du fortsatt kan oppfatte trafikkbildet og viktige varselsignaler.

Slik holder du hjelmen i orden

Vask ytterskallet med lunkent vann, mild såpe og en myk klut. Legg gjerne en våt klut over fastsittende insekter før de tørkes av. Ta av visiret når du skal rengjøre innsiden, som lett får riper. Unngå løsemidler, bensin og sterke kjemikalier med mindre hjelmprodusenten uttrykkelig godkjenner dem.

Uttakbart fôr bør vaskes etter bruksanvisningen og lufttørkes. Ikke legg våt innredning tilbake i hjelmen. Etter en regnvåt tur bør visiret åpnes og hjelmen tørke ved romtemperatur. Sterk varme fra panelovn, hårføner eller tørkeskap kan skade materialer og lim.

Gjør en enkel kontroll med jevne mellomrom:

• Se etter sprekker, dype riper og deformasjon i skallet.
• Kontroller hakestropp, spenne og innfesting.
• Se om visiret har riper som sprer lys i mørket.
• Kontroller hengsler, skruer og låsemekanisme.
• Kjenn om innredningen er blitt så komprimert at hjelmen sitter løst.
• Undersøk om refleksdetaljer eller tilbehør dekker ventilasjonsåpninger.

Oppbevar hjelmen tørt, kjølig og skjermet fra direkte sollys. Den bør ligge slik at den ikke kan falle ned. Unngå langvarig kontakt med drivstoffdamp og kjemikalier, for eksempel i et lite rom sammen med bensinkanner.

Når bør hjelmen byttes?

En hjelm som har vært i en ulykke eller har falt i bakken, kan ha skader som ikke synes utenpå. Det støtabsorberende materialet er laget for å deformeres når det tar imot et slag, og kan ikke repareres hjemme. NAF anbefaler derfor å bytte hjelmen etter en ulykke eller et fall, selv om du ikke ser skader. Er du i tvil, kontakt forhandleren eller produsenten. Ikke skjær i innredningen for å lete etter skade.

Hjelmen eldes også ved vanlig bruk. Innredningen mister formen etter hvert, og både NAF og SHARP anbefaler å bytte hjelmen etter fem år. Produksjonsdatoen står gjerne på en etikett som blir synlig når du tar ut innredningen. Bytt hjelmen tidligere dersom den har begynt å sitte løst, deler er sprukket, eller visir- og låsemekanismer ikke lenger fungerer som de skal.

Ikke kjøp brukt hjelm. Du kan ikke vite om den har vært utsatt for slag eller er lagret feil, og innredningen har formet seg etter en annen fører, selv om den oppgitte størrelsen virker riktig.

Kort oppsummert

Velg hjelmtype etter kjøremønster, og bruk hodemålet bare som startpunkt. Hjelmen skal være godkjent, sitte fast uten smerte og ikke kunne rulles av med hakestroppen festet, og synsfelt, briller og ventilasjon må fungere i normal kjørestilling. For norske forhold er et godt antiduggsystem, tett visir og betjening med hansker særlig viktig. Rengjør skånsomt, kontroller hjelmen jevnlig, og bytt den etter en ulykke eller et fall og ellers etter rundt fem år.