Slik leser du CE-merkingen på MC-klær og beskyttere

CE-merker, bokstavklasser og standardnumre kan gjøre kjøp av motorsykkelutstyr unødvendig komplisert. Samtidig forteller merkingen mer om sikkerheten enn pris, materialnavn og produktbeskrivelser alene. For norske motorsyklister er det også viktig å vurdere passform med mellomlag, kulde, regn og varierende temperaturer.

Denne guiden forklarer hva du faktisk bør se etter på etikettene, og hva standardene ikke forteller.

CE-merket er bare utgangspunktet

MC-bekledning som markedsføres som personlig verneutstyr i Europa, omfattes av EUs forordning om personlig verneutstyr. CE-merket viser at produsenten erklærer at produktet oppfyller relevante krav. Det betyr likevel ikke at alle CE-merkede plagg gir samme beskyttelse.

Se etter følgende på plagget, emballasjen eller i bruksanvisningen:

• CE-merke
• symbol av en motorsyklist
• nummeret på standarden som er brukt
• beskyttelsesklasse eller nivå
• navn på produsent og produktmodell
• informasjon om hvilke beskyttere som følger med
• samsvarserklæring, ofte tilgjengelig via produsentens nettsted

Et løst CE-merke uten standardnummer og produktinformasjon gir lite grunnlag for sammenligning. Seriøse produsenter oppgir også begrensninger, vedlikehold og forventet bruksområde.

Det er i hovedsak godkjent hjelm som er påbudt under kjøring i Norge. Statens vegvesen anbefaler i tillegg komplett beskyttelsesutstyr. At jakke, bukse, hansker eller støvler ikke er påbudt på samme måte, gjør dem ikke mindre viktige ved et fall.

Jakker og bukser: EN 17092 og klassene AAA, AA og A

Den vanligste standarden for moderne MC-jakker, bukser og heldresser er EN 17092. Plaggene deles inn etter hvor krevende prøver de har bestått. Det testes blant annet mot slitasje, sømbrudd og rivning. Kravene varierer mellom ulike soner på plagget, fordi skuldre, albuer, sete og knær normalt er mer utsatt enn andre områder.

De mest aktuelle klassene er:

• AAA: Det høyeste beskyttelsesnivået i denne standardserien. Klassen stiller strengere krav, men plaggene kan bli tyngre, stivere eller varmere.
• AA: Et vanlig nivå for allround- og touringutstyr. Det skal balansere beskyttelse, vekt og bevegelighet.
• A: Beregnet på lettere bruk og har lavere testkrav enn AA og AAA. Slike plagg kan være komfortable i bytrafikk og varmt vær, men gir normalt mindre sikkerhetsmargin ved høyere fart.
• B: Gir slitasjebeskyttelse, men mangler den komplette støtbeskyttelsen som kreves i de vanlige A-klassene.
• C: Omfatter i hovedsak plagg som holder støtbeskyttere på plass, uten å være et fullverdig slitasjebeskyttende ytterplagg.

En AA-jakke er ikke automatisk et bedre kjøp enn alle A-jakker. Passformen kan være feil, beskytterne kan dekke for lite, eller ventilasjonen kan være uegnet for bruken din. Klassen gjør det likevel mulig å sammenligne produkter på et mer saklig grunnlag.

Kontroller at jakke og bukse overlapper også når du sitter fremoverlent. En solid glidelås mellom delene reduserer risikoen for at jakken trekkes opp under en utforkjøring. Kort forbindelsesglidelås er bedre enn ingen, men en lang glidelås fordeler belastningen over et større område.

For tekstilplagg bør du også undersøke om forsterkningene faktisk dekker utsatte områder. Et materiale som omtales som slitesterkt, sier lite uten dokumentasjon for hele plagget, inkludert sømmer og konstruksjon.

Beskyttere: nivå 1 og nivå 2

Støtbeskyttere i skuldre, albuer, hofter og knær testes normalt etter EN 1621-1. Ryggbeskyttere omfattes av EN 1621-2, mens brystbeskyttere har en egen del av standardserien.

Beskytterne merkes vanligvis med nivå 1 eller nivå 2:

• Nivå 1 oppfyller grunnkravet i standarden.
• Nivå 2 tillater lavere overført kraft i laboratorietesten og gir dermed høyere dokumentert støtdemping.

Nivå 2 er et fornuftig valg for rygg, skuldre, albuer, hofter og knær dersom passform og bevegelighet fortsatt er god. En stor beskytter som flytter seg ved fall, kan fungere dårligere enn en mindre beskytter som sitter riktig.

Prøv derfor utstyret i kjørestilling. Knebeskytteren skal dekke kneet, ikke leggen eller låret. Albuebeskytteren skal bli liggende over albuen når armen bøyes. Strammestropper må kunne låse beskytteren uten å hemme blodsirkulasjonen.

Rygglommen i en jakke er ikke nødvendigvis levert med en ordentlig ryggbeskytter. Noen plagg har bare et tynt innlegg som holder formen i butikken. Se etter standardnummer og nivå på selve beskytteren. Kontroller også at størrelsen passer både jakken og ryggen din.

Enkelte beskyttere er merket for prøving ved høy eller lav temperatur. Dette kan være relevant i Norge, fordi viskoelastiske materialer kan endre stivhet med temperaturen. Hvis du kjører tidlig vår eller sen høst, er dokumentert ytelse i kulde et relevant tilleggskriterium.

Hansker og støvler har egne standarder

MC-hansker kan være testet etter EN 13594. Merkingen viser normalt nivå 1 eller 2. Bokstavene KP brukes når hansken har bestått krav knyttet til knokebeskyttelse.

Ved prøving bør du kontrollere at:

• hansken ikke kan trekkes av når håndleddsstroppen er lukket
• mansjetten overlapper jakkeermet
• fingrene når helt frem uten å presses sammen
• du kan bruke hendler og brytere presist
• sømmer eller beskyttere ikke lager trykkpunkter

Vanntette hansker bør prøves med fuktige hender hvis butikken tillater det. Løse innerfôr kan følge med hånden ut og gjøre hansken vanskelig å ta på igjen etter en pause i regnvær.

MC-støvler testes vanligvis etter EN 13634. Etiketten kan vise flere tall som angir nivåer for blant annet høyde, slitestyrke, motstand mot kutt og tverrstivhet. Høyere skaft gir normalt mer dekning rundt ankel og legg, men standardmerkingen bør brukes fremfor utseendet alene.

En kraftig fritidsstøvel er ikke nødvendigvis konstruert for belastningene i en motorsykkelulykke. Se etter forsterkning rundt ankel, hæl og tå, samt en såle som motstår vridning. Støvelen må samtidig gi nok følelse til giring og bremsing.

Norske forhold: regn, kulde og lag på lag

CE-klassen sier først og fremst noe om beskyttelse i bestemte laboratorietester. Den sier ikke nødvendigvis hvor vanntett, varm eller behagelig bekledningen er på en lang dag over fjellet.

For norsk bruk bør du skille mellom tre oppgaver:

1. Slitasje- og støtbeskyttelse: Ytterplagg og beskyttere må holde seg på plass.
2. Værbeskyttelse: Membran eller separat regntøy skal holde vind og vann ute.
3. Temperaturregulering: Ull eller syntetiske mellomlag holder på varme og transporterer fukt.

Ikke kjøp et plagg så tettsittende at et mellomlag presser beskytterne bort fra riktig plassering. Samtidig må sommerpassformen ikke bli så løs at beskytterne kan rotere rundt leddene.

En vanntett membran kan være fast, uttakbar eller laminert til ytterstoffet. Løsningene har ulike styrker. Laminert ytterstoff trekker ofte til seg mindre vann, mens uttakbar membran kan gi bedre lufting i varmt vær. Resultatet varierer med konstruksjon, glidelåser, mansjetter og vedlikehold.

Separat regntøy er fortsatt nyttig, også utenpå membranbekledning. Det reduserer vindavkjøling og hindrer at ytterstoffet blir gjennomvått. Velg en størrelse som ikke strammer over skuldre og knær, og pass på at løse deler ikke kommer nær kjede, hjul eller eksos.

Slik prøver du utstyret før kjøp

Sett av tid til en realistisk prøving. Bruk samme undertøy og mellomlag som du normalt kjører med, og sitt gjerne på en motorsykkel med tilsvarende kjørestilling som din egen.

Gå gjennom denne sjekklisten:

• Bøy armer og knær fullt og kontroller plasseringen av beskytterne.
• Trekk i ermer og buksebein for å se om plagget glir bort fra leddene.
• Lukk alle justeringer, mansjetter og forbindelsesglidelåser.
• Kontroller at kragen ikke gnager mot halsen eller hjelmen.
• Prøv hansker sammen med jakken og støvler sammen med buksen.
• Se etter CE-etikett, standardnummer, klasse og beskytternivå.
• Les vaske- og vedlikeholdsrådene før kjøp.

Ikke legg all vekt på hvor mykt plagget føles i butikken. Noe utstyr formes etter bruk, mens andre materialer forblir stive. Om mulig bør du sammenligne flere modeller i samme sikkerhetsklasse.

Pris er heller ingen sikker rangering. Uavhengige tester, som MotoCAP, har vist at beskyttelse og komfort kan variere betydelig mellom produkter. Slike testresultater dekker ikke alle modeller på det norske markedet, men de illustrerer hvorfor standardklasse og faktisk testinformasjon er viktigere enn merkevare alene.

Vedlikehold og tidspunkt for utskifting

Skitt, svette og feil vask kan påvirke tekstiler, sømmer, membraner og beskyttere. Følg produsentens vaskeanvisning. Vanlig skyllemiddel kan være uegnet for enkelte tekniske materialer, og høy varme kan skade lim, membraner eller skum.

Undersøk utstyret jevnlig for:

• slitte sømmer og stoff
• glidelåser som åpner seg under belastning
• borrelås som ikke lenger holder
• sprukne eller permanent deformerte beskyttere
• skadet såle eller svekket ankelstøtte
• hanskestropper som ikke kan strammes

Utstyr som har vært utsatt for en kraftig ulykke bør vurderes kritisk. Skader kan være vanskelige å se, særlig i beskyttere og flerlagsmaterialer. Følg produsentens råd om inspeksjon og utskifting. Levetiden varierer med materiale, bruk, lagring og eksponering for sollys, varme og fukt.

Kort oppsummert

Start med dokumentert standard, og vurder deretter passform, klimaegenskaper og praktiske detaljer. For jakke og bukse gir EN 17092-klassen et sammenligningsgrunnlag, mens nivå 2-beskyttere gir bedre dokumentert støtdemping enn nivå 1. Hansker og støvler bør ha egne MC-standarder.

Det beste utstyret er ikke nødvendigvis det dyreste eller mest avanserte. Det er utstyr som dekker riktig, sitter på plass, fungerer i norsk vær og faktisk blir brukt på hver tur.