Slik unngår du tretthet på lange motorsykkelturer

På langtur er det lett å undervurdere hvor krevende motorsykkelkjøring er. Vind, støy, temperatursvingninger, nedbør og kontinuerlig vurdering av vei og trafikk belaster føreren. På norske veier kommer i tillegg tunneler, ferger, veiarbeid, skiftende asfalt og lange strekninger med få servicetilbud.

Tretthet løses ikke ved å bite tennene sammen. Målet er å planlegge turen slik at du beholder oppmerksomhet og beslutningsevne helt fram – også på dagens siste mil.

Hvorfor langkjøring på motorsykkel er krevende

Motorsykkelkjøring krever aktiv innsats over tid. Føreren må holde balansen, lese underlaget, plassere seg riktig og håndtere vind og vær. En bilfører kan skru opp varmen og skjerme seg fra omgivelsene, mens en motorsyklist er direkte utsatt for kulde, varme og nedbør.

Belastningen varierer mye med motorsykkel, kjørestilling, erfaring og dagsform. En oppreist touringmodell med god vindbeskyttelse kan være mindre anstrengende på motorvei enn en naken motorsykkel. Samtidig kan en tung motorsykkel kreve mer arbeid ved køkjøring, parkering og mange stopp.

Typiske forhold som øker belastningen er:

• kraftig eller ujevn sidevind
• langvarig regn og redusert sikt
• kaldt vær, særlig med våte hansker eller støvler
• varme og væsketap i tett kjøreutstyr
• monotone transportetapper
• svingete veier med høyt krav til konsentrasjon
• mye støy og turbulens rundt hjelmen
• for lite søvn før avreise

Vegtrafikkloven § 21 sier at ingen må føre kjøretøy når de ikke er skikket til å kjøre på en trygg måte, blant annet på grunn av tretthet eller sykdom. Ansvaret ligger dermed hos føreren, også når hotell, ferge eller reisefølge frister til å fortsette.

Planlegg etappen etter forholdene, ikke bare kilometerne

Et kart viser avstand, men sier mindre om den reelle arbeidsmengden. En relativt kort etappe på smale vestlandsveier kan ta mer på enn en lengre strekning på en oversiktlig hovedvei. Fergekø, veiarbeid, turisttrafikk og vått føre kan også endre planen betydelig.

Vurder disse punktene før avreise:

1. Veitype: Er ruten rask og oversiktlig, eller smal, svingete og teknisk?
2. Værmelding: Regn, varme, kulde og sterk vind kan redusere en realistisk dagsetappe.
3. Dagslys: I skuldersesongene blir det tidligere mørkt. I Nord-Norge kan midnattssol på sin side gjøre det lettere å miste oversikten over tiden.
4. Drivstoff og mat: I distriktene kan avstanden mellom åpne tilbud være betydelig, særlig kveld og søndag.
5. Overnatting: Ha et alternativ dersom du må avslutte tidligere enn planlagt.
6. Reisefølge: Gruppen bør planlegge etter den minst erfarne eller mest slitne føreren, ikke den raskeste.

Unngå å gjøre ankomsttiden til en forpliktelse. Legg inn tidsmargin, og informer overnattingssted eller reisefølge dersom planen endres. Statens vegvesens trafikktjeneste gir informasjon om blant annet hendelser, stengte veier, kolonnekjøring og enkelte fjelloverganger. Vær- og farevarsler bør kontrolleres på nytt underveis, ikke bare kvelden før.

Ta pause før du føler at du må

Det finnes ikke ett pauseintervall som passer alle. Behovet varierer med fører, vær, vei og motorsykkel. En praktisk regel er likevel å stoppe mens du fortsatt føler deg rimelig opplagt. Hvis du venter til kroppen verker og konsentrasjonen glipper, har pausen kommet for sent.

Bruk korte stopp til mer enn drivstoffylling:

• gå noen minutter og få i gang blodsirkulasjonen
• drikk vann
• spis lett dersom du er sulten
• luft eller juster bekledningen
• rengjør visir og lykter ved behov
• kontroller vær og trafikkmelding for neste del av ruten
• vurder ærlig om etappen bør forkortes

Tunge måltider kan gjøre enkelte søvnige. Store mengder sukker kan gi en kortvarig oppkvikking etterfulgt av energifall. Hvordan mat virker, varierer, men jevn tilgang på vann og moderate måltider er som regel mer praktisk enn å kjøre lenge uten mat og deretter spise svært mye.

Koffein kan gi en midlertidig skjerping, men erstatter ikke søvn. Det bør heller ikke brukes som argument for å fortsette når tydelige tegn på tretthet allerede er til stede. Ved reell søvnighet er riktig tiltak å stoppe på et trygt sted og hvile. En kort hvil kan hjelpe, men ved vedvarende tretthet bør kjøringen avsluttes for dagen.

Lær å kjenne faresignalene

Tretthet oppstår ofte gradvis. Derfor bør du reagere på små endringer i kjøringen før situasjonen blir akutt.

Vanlige varselsignaler er:

• gjentatt gjesping eller tunge øyelokk
• at du ikke husker de siste kilometerne tydelig
• sen oppdagelse av skilt, kryss eller fartsendringer
• dårligere blikkføring gjennom svinger
• unødvendig stivhet i armer og overkropp
• ujevn fart eller upresis plassering i kjørefeltet
• irritasjon over andre trafikanter eller egne feil
• at du begynner å fokusere mer på målet enn på trafikken

På motorsykkel kan redusert presisjon raskt merkes som feil girvalg, brå styring eller dårlig linje gjennom svingen. Det er ikke et signal om å skjerpe seg de neste milene, men om å finne et forsvarlig sted å stoppe.

Stopp på rasteplass, bensinstasjon eller annet område utenfor kjørebanen. Veiskulderen er normalt et dårlig pausested og kan være direkte farlig. I tunnel skal du ikke stoppe med mindre situasjonen gjør det nødvendig; bruk havarilomme eller følg skilting og nødinstruksjoner dersom du må stanse.

Kulde, varme og støy tapper krefter

I norsk klima kan temperaturen endre seg mye gjennom én dag. Det kan være mildt ved sjøen, kaldt på fjellet og rått etter en regnbyge. Hvis kroppen bruker energi på å holde varmen, blir turen mer slitsom. Kalde fingre reduserer også følelse og bevegelighet i betjeningen.

Kle deg slik at ventilasjon og isolasjon kan justeres underveis. Vanntett ytterlag hjelper lite hvis det tas på først etter at innerlagene er gjennomvåte. Ved vedvarende skjelving, nummenhet eller svekket finmotorikk må du stoppe, få på tørre klær og varme deg opp.

På varme dager kan tett beskyttelsesutstyr gi betydelig varmebelastning. Åpne ventilasjonen, drikk regelmessig og legg pausene til skygge når det er mulig. Ikke reduser beskyttelsen ukritisk for å bli kjøligere; bruk heller utstyr som kombinerer ventilasjon med støt- og slitasjebeskyttelse.

Vindstøy kan bidra til utmattelse og over tid skade hørselen. Støynivået varierer med hjelm, vindskjerm, kjørestilling og hastighet. Riktig tilpassede ørepropper kan dempe vindstøy, men du må fortsatt kunne oppfatte viktig trafikklyd. Sjekk også om turbulens kan reduseres med en annen kjørestilling eller justering av vindskjermen.

Når dere kjører flere sammen

Gruppeturer skaper et ekstra press: Ingen vil være den som forsinker resten. Avtal derfor før start at alle kan be om pause uten å måtte forsvare det.

Gode rutiner i gruppen er:

• avtal neste stopp før dere kjører
• hold gruppen liten nok til at den er oversiktlig
• unngå at førere må kjøre over eget komfortnivå for å henge med
• tell opp etter ferger, veikryss og drivstoffstopp
• del ruten slik at ingen er avhengig av å se føreren foran
• snakk sammen om dagsform, ikke bare om motorsykkelen

En fører som virker ukonsentrert, kjører ujevnt eller gjør gjentatte feil, bør tas til side ved neste trygge stopp. Spør konkret om vedkommende er kald, sulten eller søvnig. Det kan være riktig å dele gruppen, endre ruten eller finne overnatting tidligere.

Kort oppsummering

En trygg langtur avgjøres ikke av hvor langt du klarer å kjøre, men av om du har kapasitet igjen når noe uventet skjer. Planlegg med margin, ta pauser tidlig, følg med på vær og vei, og reager straks på tegn til redusert konsentrasjon. Hvis søvnigheten ikke slipper etter en forsvarlig hvil, er dagsetappen over.