Bremsevedlikehold på motorsykkel: Slik kontrollerer du klosser, skiver og bremsevæske

Bremsene på en motorsykkel arbeider med små sikkerhetsmarginer. Slitte klosser, tregtgående kalipere eller gammel bremsevæske kan gi lengre vandring i hendelen, ujevn bremsekraft og dårligere kontroll. Norsk klima gjør ikke oppgaven enklere: Fukt, veisalt og lange perioder med lagring kan føre til korrosjon og fastgrodd smuss.

En enkel visuell kontroll kan utføres hjemme, men arbeid på hydraulikk, ABS-system eller fastsittende komponenter bør overlates til et kvalifisert verksted dersom du er usikker.

Start med en fast kontrollrutine

Bremser bør undersøkes før sesongstart, før lengre turer og med jevne mellomrom gjennom sesongen. Kontroller også systemet dersom motorsykkelen har stått lenge, har vært transportert eller har kjørt mye i regn og på skitne veier.

Sett motorsykkelen stabilt på fast og plant underlag. Bruk hovedstøtte, depotstøtte eller annen løfteanordning som er beregnet for modellen. Ikke arbeid på en ustabil motorsykkel.

Begynn med følgende punkter:

• Trekk inn bremsehendelen og kjenn om trykkpunktet er tydelig og stabilt.
• Trykk på bakbremspedalen og kontroller at den returnerer normalt.
• Se etter lekkasje ved hovedsylinder, slanger, koblinger og kalipere.
• Kontroller at bremseslangene ikke har sprekker, gnageskader eller unormale buler.
• Se etter skader, kraftig rust eller misfarging på bremseskivene.
• Kontroller nivået i bremsevæskebeholderne med motorsykkelen i stillingen produsenten angir.
• Sjekk at ABS-lampen følger den normale oppstartssekvensen som er beskrevet i instruksjonsboken.

En ABS-lampe som fortsetter å lyse etter at motorsykkelen har begynt å rulle, kan varsle feil. Oppførselen varierer mellom modeller, så bruk instruksjonsboken som fasit.

Slik vurderer du bremseklossene

På mange motorsykler kan belegget på bremseklossene sees gjennom kaliperen med lommelykt. Enkelte modeller krever at et deksel fjernes. Ikke demonter kaliperen uten å vite hvordan den skal monteres og trekkes til igjen.

Klossene har vanligvis slitasjespor eller en oppgitt minste tykkelse. Grensen varierer mellom produsenter og klosstyper. Målet i verkstedhåndboken gjelder foran generelle råd. Husk at metallplaten bak friksjonsbelegget ikke skal regnes med når tykkelsen vurderes.

Kontroller begge klossene i hver kaliper. Ujevn slitasje kan tyde på at stempler, glidebolter eller selve kaliperen ikke beveger seg som de skal. På kalipere med flere stempler kan én del av klossen være betydelig mer slitt enn resten.

Tegn som bør undersøkes nærmere er:

• Belegget er nær produsentens slitasjegrense.
• Én kloss er klart tynnere enn den andre.
• Klossen er sprukket, skjev eller har løsnet fra bakplaten.
• Friksjonsflaten er blank og hard etter sterk varmebelastning.
• Det finnes olje, fett eller bremsevæske på klossen.

Forurensede klosser bør normalt skiftes. Forsøk på å vaske eller slipe bort olje gir ikke nødvendigvis forutsigbar friksjon. Finn og reparer årsaken til lekkasjen før nye klosser monteres.

Etter klosseskift må bremsen pumpes opp til normalt trykkpunkt før motorsykkelen flyttes. Nye klosser trenger dessuten kontrollert innkjøring mot skivene. Følg anvisningen fra kloss- eller motorsykkelprodusenten, og unngå unødvendig hard oppbremsing før flatene har fått jevn kontakt.

Bremseskiver: Mer enn bare tykkelse

En bremseskive kan se pen ut og likevel være slitt. Produsenten oppgir vanligvis minste tillatte tykkelse på skiven, ofte stemplet eller gravert i nærheten av navet. Måling bør gjøres med egnet mikrometer flere steder rundt skiven. En enkel skyvelære kan bli påvirket av slitekanten ytterst og gi et misvisende resultat.

Se også etter:

• Dype riper eller spor i friksjonsflaten.
• Sprekker rundt hull, spor eller innfesting.
• Blå eller mørke felt etter kraftig varmgang.
• Tydelig slitekant.
• Rust som ikke forsvinner etter forsiktig normal bruk.
• Pulsering i hendel eller pedal under bremsing.

Lett overflaterust etter vask eller lagring er vanlig og forsvinner ofte etter noen rolige oppbremsinger. Grov rust, groper eller sprekker må vurderes av verksted. Pulsering betyr heller ikke automatisk at skiven er skjev; ujevne avleiringer, slark i hjullager eller feil ved montering kan gi lignende symptomer.

Flytende bremseskiver har en viss bevegelse i innfestingen. Hvor mye som er normalt, varierer med konstruksjonen. Ikke smør skivens flyteelementer med vanlig olje eller fett.

Rengjøring av kaliper og skive

Veistøv, salt og rester fra bremsebelegg samler seg rundt kaliperen. Dette kan binde fukt og bidra til korrosjon. Vask området med kaldt eller lunkent vann og et mildt rengjøringsmiddel som er egnet for motorsykkel. Bruk en myk børste og skyll godt.

På selve bremseskiven bør du bruke en egnet bremserens som ikke etterlater oljefilm. Spray helst middelet på en ren klut i stedet for ukontrollert over hele hjulet. Unngå å få sterke løsemidler på lakkerte flater, plast, dekk og gummideler.

Ikke bruk høytrykk tett på kalipere, hjullager, ABS-sensorer eller elektriske kontakter. Vann kan presses forbi tetninger eller inn i koblinger. Etter vask bør bremsene prøves i lav fart på et trygt område. Våte skiver kan gi redusert friksjon de første oppbremsingene.

Dersom kaliperen demonteres for grundigere rengjøring, skal festeboltene trekkes til med momentet produsenten oppgir. Noen bolter eller låseelementer skal erstattes etter demontering, mens andre kan gjenbrukes. Dette varierer mellom modeller.

Bremsevæske og hydraulikk

Vanlig glykolbasert bremsevæske tar opp fukt over tid. Det kan senke væskens kokepunkt og bidra til korrosjon inne i systemet. Ved hard bremsing kan gammel væske derfor gi et mykere trykkpunkt eller redusert bremsevirkning.

Skifteintervallet står i serviceplanen. Mange produsenter oppgir et tidsbasert intervall rundt et par år, men dette varierer. Motorsykler som brukes på bane, kjøres mye i fjellterreng eller utsettes for mye fukt kan trenge hyppigere kontroll.

Bruk bare væsketypen som er spesifisert på lokket, i instruksjonsboken eller i verkstedhåndboken. DOT-klassene er ikke fritt utskiftbare, og silikonbasert DOT 5 må ikke forveksles med DOT 5.1. Å blande feil væske kan skade tetninger og endre systemets egenskaper.

Et synkende nivå betyr ikke nødvendigvis lekkasje. Nivået faller ofte gradvis når klossene slites og stemplene står lenger ute. Etterfylling uten å undersøke klosser og system kan føre til overfylt beholder når stemplene senere presses tilbake.

Lufting og væskeskift krever renslighet og riktig fremgangsmåte. På enkelte ABS-systemer kan diagnoseutstyr være nødvendig for å aktivere ventiler eller pumpe. Hvis hendelen går nær styret, trykkpunktet endrer seg, eller systemet har vært åpnet, bør motorsykkelen ikke brukes før feilen er rettet.

Symptomer du ikke bør overse

Stans og undersøk motorsykkelen dersom du opplever:

• Plutselig lengre vandring i hendel eller pedal.
• Væske rundt en kobling, slange eller kaliper.
• Metallisk skrapelyd under bremsing.
• Motorsykkelen trekker tydelig til én side.
• Bremsen slipper ikke etter at hendelen er frigjort.
• Hjulet blir unormalt varmt etter rolig kjøring.
• Kraftig pulsering eller vibrasjon.
• ABS-varsling som avviker fra instruksjonsboken.

En brems som ligger på kan skyldes fastsittende stempler, blokkert retur i hovedsylinderen eller feiljusterte betjeningsdeler. Det kan utvikle høy varme raskt. Ikke fortsett turen for å se om problemet går over.

Tilpasning til norske forhold

Etter kjøring på saltede vår- eller høstveier bør kalipere og hjul skylles når motorsykkelen har kjølt seg ned. Saltrester som får bli sittende gjennom lagring, øker risikoen for korrosjon. Motorsykkelen bør tørke før den settes bort i et dårlig ventilert rom.

Ved vinterlagring er det fornuftig å kontrollere væskelekkasje og korrosjon både før lagring og før første tur. Ikke legg olje, konserveringsspray eller silikon nær bremseskiver og klosser. Dekk eventuelt bremsene til mens andre deler av motorsykkelen behandles.

Bremsene bør alltid prøves i lav hastighet etter hjulskift, dekkskift, vask eller annet arbeid nær kalipere og skiver. På norske veier med grus, telehiv og varierende friksjon er et forutsigbart trykkpunkt særlig viktig.

Kort oppsummert

Kontroller klosser, skiver, slanger, væskenivå og trykkpunkt regelmessig. Rengjør bort salt og bremsestøv uten å forurense friksjonsflatene, og bruk alltid modellens spesifikasjoner for slitasjegrenser, væsketype og tiltrekkingsmoment. Ved lekkasje, uklart trykkpunkt, fastsittende bremser eller feil på ABS bør motorsykkelen stå til systemet er kontrollert og reparert.