Bygge om motorsykkelen lovlig: Dette bør avklares før du skrur

Det er lov å reparere, vedlikeholde og tilpasse en motorsykkel, men ikke alle endringer kan gjøres uten ny vurdering. Grensen går i praksis mellom utskifting med egnede deler og ombygging som påvirker kjøretøyets godkjente egenskaper.

Reglene avhenger blant annet av motorsykkelens alder, opprinnelige typegodkjenning og om endringen berører sikkerhet, utslipp eller støy. Derfor bør du undersøke kravene før du bestiller deler eller begynner å kappe i ramme og ledningsnett.

Reparasjon, utskifting eller ombygging?

En slitt del kan normalt erstattes med en del som har tilsvarende funksjon og spesifikasjon. Monterer du for eksempel nye bremseklosser beregnet for den aktuelle modellen, er dette vanlig vedlikehold. Endrer du derimot bremsesystemets konstruksjon, hjulstørrelse eller rammegeometri, kan motorsykkelen måtte godkjennes på nytt.

Det finnes ikke én enkel deleliste som gjelder likt for alle motorsykler. Statens vegvesen vurderer blant annet:

• om trafikksikkerheten påvirkes
• om kjøreegenskapene endres
• om støy eller utslipp kan bli høyere
• om bærende konstruksjoner er modifisert
• om kjøretøyopplysningene i vognkortet fortsatt er riktige
• hvilke tekniske regler som gjaldt da motorsykkelen ble godkjent

Et godt utgangspunkt er å sammenligne planlagt endring med vognkortet og produsentens tekniske spesifikasjoner. Store avvik bør avklares med Statens vegvesen før arbeidet starter. Ved omfattende prosjekter kan etaten be om tegninger, beregninger, delenummer eller dokumentasjon fra produsent og fagverksted.

Eksosanlegg, katalysator og støynivå

Et ettermarkedsanlegg er ikke automatisk lovlig bare fordi det fysisk passer. Eksosanlegget inngår i motorsykkelens støy- og eventuelt utslippsgodkjenning. Delens godkjenningsmerking og dokumentasjon må derfor passe til den aktuelle modellen og varianten.

Se etter følgende før kjøp:

• Hvilke modeller og årsmodeller godkjenningen gjelder for.
• Om anlegget skal brukes med katalysator eller andre originale komponenter.
• Om en innsats, ofte omtalt som dB-killer, er en forutsetning for godkjenningen.
• Om monteringsanvisningen krever bestemte rør, pakninger eller innstillinger.
• Om dokumentasjonen gjelder bruk på offentlig vei, ikke bare bane.

En E- eller e-merking er nyttig dokumentasjon, men merkingen alene viser ikke nødvendigvis at delen er lovlig på enhver motorsykkel. Nummeret og papirene må kunne knyttes til riktig produkt og kjøretøymodell. Et anlegg kan dessuten bli ulovlig i bruk dersom støydempende innsats fjernes eller det bygges om etter godkjenningen.

Å fjerne katalysator eller annet utslippsutstyr kan gjøre at motorsykkelen ikke lenger oppfyller godkjenningen. Dette gjelder selv om motoren tilsynelatende går normalt. Endret motorstyring, luftfilter og eksos bør også vurderes samlet, fordi kombinasjonen kan påvirke både effekt, utslipp og støy.

Oppbevar kvittering, monteringsveiledning og godkjenningsdokumenter. Ved kontroll er det enklere å forklare løsningen når delenummer og modelltilpasning kan dokumenteres.

Lys, blinklys og skiltfeste

Små komponenter kan ha klare funksjonskrav. Frontlys, baklys, bremselys, blinklys og skiltlys skal være egnet og riktig montert. Godkjenningsmerking på lykten er sentralt, men også antall, plassering, synlighet, farge og funksjon har betydning.

Vanlige problemer etter ombygging er:

• blinklys som sitter for tett eller skjules av bagasje
• svært små lykter uten relevant godkjenning
• feil blinkefrekvens etter overgang til LED
• baklys eller bremselys med dårlig synlighet
• skiltlys som mangler eller lyser utilstrekkelig
• ledninger som ligger utsatt for vann, varme eller bevegelse

LED-pærer montert i en lykt konstruert og godkjent for en annen lyskilde er heller ikke nødvendigvis en lovlig løsning. Det er den komplette lykten og lyskilden i riktig kombinasjon som vurderes.

Registreringsskiltet skal være leselig, synlig og forsvarlig festet. Et kort skiltfeste må derfor ikke plassere skiltet slik at det skjules av bakhjul, eksos eller karosseri. Skiltet skal heller ikke klippes, bores om eller bøyes for å passe et bestemt feste. Krav til plassering kan variere med motorsykkelens godkjenning, så bruk motorsykkelens originale løsning som referanse og avklar tydelige avvik.

Hjul, dekk, fjæring og bremser

Endringer i hjul og understell kan få større konsekvenser enn utseendet tilsier. Annen felgbredde, dekkdimensjon eller hjuldiameter påvirker blant annet klaring, styregeometri, speedometervisning og belastning på hjulopphenget.

Dekk må ha riktig kapasitet for kjøretøyets belastning og hastighet. De skal heller ikke subbe i svingarm, skjerm, kjede eller andre komponenter ved fullt styreutslag og normal fjæringsbevegelse. Dekkdimensjoner som avviker fra registrerte eller dokumenterte alternativer, bør avklares med Statens vegvesen eller motorsykkelprodusenten.

Det samme gjelder:

• senkesett og hevesett
• andre støtdempere med endret lengde
• annen forgaffel eller modifiserte gaffelbroer
• forlenget svingarm
• konvertering til andre bremsekalipere eller bremseskiver
• endringer i ABS-systemet

Deler fra en kraftigere modell er ikke automatisk godkjent på en annen motorsykkel. Innfesting, hydraulisk utveksling, aksellast og samspillet mellom komponentene må passe. Modifikasjon av ABS eller annen elektronisk sikkerhetsfunksjon bør ikke gjøres uten dokumentert løsning.

Norsk klima stiller i tillegg praktiske krav. Salt, fukt og store temperatursvingninger gjør korrosjonsbeskyttelse og vanntette elektriske koblinger viktig. Rustfrie skruer er ikke alltid riktig i kombinasjon med aluminium; galvanisk korrosjon kan oppstå dersom materialer og monteringsmiddel velges feil.

Ramme, motor og effekt

Kapping, sveising eller boring i ramme og bærende konstruksjoner er blant endringene som bør avklares før arbeidet begynner. Det gjelder også bygging av såkalt bakramme, flytting av fjæringsfester og større endringer i styrevinkel eller akselavstand.

Statens vegvesen kan kreve dokumentasjon på materialkvalitet, sveisearbeid og dimensjonering. Et ferdig prosjekt er ikke nødvendigvis mulig å godkjenne bare fordi det ser solid ut. Kontrolløren må kunne fastslå at konstruksjonen har tilstrekkelig styrke og forsvarlige kjøreegenskaper.

Motorbytte, boring av motor, kompressor, turbo eller omfattende effektøkning kan påvirke flere deler av godkjenningen. Bremser, ramme, støy, utslipp og drivlinje kan måtte vurderes samlet. Opplysninger om slagvolum, effekt eller andre registrerte data kan også måtte endres i vognkortet.

Ikke fjern eller endre rammenummeret. Dersom et område med identifikasjonsmerking er skadet av rust eller reparasjon, bør Statens vegvesen kontaktes før inngrep.

Slik går du fram før ombyggingen

En ryddig prosess reduserer risikoen for å sitte igjen med dyre deler som ikke kan godkjennes:

1. Kontroller kjøretøyopplysningene. Finn registrert modell, variant, effekt, dekkdimensjoner og øvrige relevante data.
2. Beskriv endringen konkret. Oppgi delenummer, mål, materialer og hvordan delen skal monteres.
3. Samle dokumentasjon. Be leverandøren om godkjenningspapirer, ikke bare en generell påstand om at delen er lovlig.
4. Kontakt Statens vegvesen tidlig. Dette er særlig viktig ved endring av ramme, motor, effekt, bremser, hjuloppheng eller kjøretøyklasse.
5. Dokumenter arbeidet. Ta bilder før, under og etter montering. Spar kvitteringer og erklæringer fra verksted eller sveiser.
6. Bestill kontroll dersom det kreves. Ikke legg til grunn at en gjennomført ombygging automatisk blir godkjent.
7. Kontroller vognkortet etterpå. Registrerte opplysninger må samsvare med den ferdige motorsykkelen.

Du bør også undersøke forsikringsvilkårene. Vesentlige endringer i effekt, verdi eller bruk kan være relevante for forsikringsselskapets risikovurdering. Hva som skal meldes, varierer mellom selskaper og avtaler.

Kontroll på vei og mulig ansvar

Politiet og Statens vegvesen kan kontrollere motorsykkelens tekniske tilstand. Mangler kan føre til krav om utbedring eller kontroll, og alvorlige avvik kan få konsekvenser for videre bruk. Reaksjonen avhenger av hva som er endret og hvor alvorlig forholdet er.

Føreren har ansvar for at motorsykkelen er i forskriftsmessig og forsvarlig stand når den brukes. At en del ble montert av tidligere eier eller et verksted, fjerner ikke nødvendigvis dette ansvaret. Dokumentasjon er derfor verdifull både ved kontroll og ved senere salg.

Kort oppsummert

Bytt gjerne slitte eller upraktiske deler, men avklar endringer som påvirker støy, utslipp, lys, bremser, hjul, fjæring, ramme eller motoreffekt. Kontroller at godkjenningspapirene gjelder akkurat din modell, og kontakt Statens vegvesen før større inngrep. Det er som regel enklere og rimeligere å få en plan vurdert enn å bygge motorsykkelen tilbake til original stand.