Nødbremsing på motorsykkel: slik trener du før det gjelder

En bil stanser brått, et rådyr kommer ut av skogen eller køen står stille etter en uoversiktlig sving. Da er det for sent å lære hvordan motorsykkelen oppfører seg under hard bremsing. Nødbremsing bør trenes på under kontrollerte forhold, slik at bevegelsene sitter når situasjonen blir alvorlig.

Moderne ABS gjør hard bremsing enklere, men opphever ikke fysikken. Fart, dekk, temperatur, underlag, last og førerens reaksjon avgjør hvor mye plass som trengs. På norske veier kommer i tillegg kulde, regn, grus, asfaltsprekker og glatte veimerkinger.

Hva som skjer når du bremser hardt

Når farten reduseres, flyttes belastningen fremover. Forgaffelen komprimeres, forhjulet får mer marktrykk, og bakhjulet avlastes. Derfor kan forbremsen normalt levere en stor del av bremsekraften på fast asfalt. Den nøyaktige fordelingen varierer med motorsykkeltype, geometri, dekk, last og underlag.

Belastningen kommer imidlertid ikke momentant. Hvis føreren brånapper forbremsen før forhjulet er belastet, kan dekket miste grep. En bedre teknikk er å bygge opp trykket raskt, men progressivt:

1. Steng gassen.
2. Legg inn et innledende trykk på forbremsen.
3. Øk trykket bestemt etter hvert som vekten flyttes frem.
4. Bruk bakbremsen samtidig, men vær forberedt på at bakhjulet blir lettere.
5. Trekk inn clutchen slik at motoren ikke fortsetter å drive sykkelen eller stanser under avslutningen.

Dette skal ikke tolkes som langsom bremsing. I en nødsituasjon må fullt nyttbart bremsetrykk bygges raskt. Poenget er å unngå en ukontrollert, brå klemming i første øyeblikk.

Hold armene forholdsvis avslappet og støtt kroppen med knær og lår mot tanken. Stive armer gjør det vanskeligere å styre, og du kan ubevisst legge ujevnt trykk på styret. Se frem mot området der du vil stanse, ikke rett ned foran forhjulet.

Med og uten ABS

ABS overvåker hjulenes rotasjon og reduserer bremsetrykket dersom et hjul er i ferd med å låse seg. På en motorsykkel med konvensjonell ABS kan føreren normalt fortsette å holde et fast trykk på bremsene mens systemet arbeider. Pulsering i hendel eller pedal kan forekomme og er normalt ikke et signal om at bremsen skal slippes.

Systemene varierer. Noen motorsykler har enkel ABS, mens andre har svingtilpasset ABS basert på data fra en treghetsmåler. Svingtilpasset ABS kan redusere risikoen ved bremsing med nedlegg, men kan ikke sikre at dekkene beholder grep på alle underlag.

På løs grus, snø eller svært ujevn vei kan oppførselen og bremselengden være annerledes enn på tørr asfalt. Enkelte adventure- og offroadmodeller har egne kjøremoduser eller mulighet for å koble ut ABS på ett hjul. Slike innstillinger må brukes i tråd med instruksjonsboken. På offentlig vei er normal veiinnstilling som regel det relevante utgangspunktet.

Har motorsykkelen ikke ABS, må føreren selv redusere bremsetrykket hvis et hjul låser seg. En kort låsing av bakhjulet er ofte mindre kritisk enn et låst forhjul, men begge deler kan føre til tap av kontroll. Låser forhjulet, må trykket reduseres raskt nok til at hjulet begynner å rulle igjen, før bremsen bygges opp på nytt.

Slik gjennomfører du en trygg treningsøkt

Finn et stort, flatt og oversiktlig område uten annen trafikk, fotgjengere, grus eller faste hindringer. Du må ha grunneierens tillatelse dersom området ikke er åpent for slik bruk. En godkjent kjøregård eller et kurs med kvalifisert instruktør er det sikreste alternativet.

Bruk komplett kjøreutstyr. Kontroller dekktrykk etter motorsykkelprodusentens anbefaling, mønster, skader, bremsevæske, hendler og pedaler. Dekktrykket skal normalt kontrolleres med kalde dekk. Har sykkelen justerbar bremsehendel, må du kunne nå den uten å flytte hånden unødig.

Bygg treningen gradvis:

• Start i lav fart og marker et punkt der bremsingen begynner.
• Brems med begge bremser mens motorsykkelen står rett og blikket er løftet.
• Gjenta til du kan bygge trykket jevnt uten å spenne armene.
• Øk farten i små trinn, men behold god sikkerhetsmargin etter planlagt stoppunkt.
• Flytt ikke startpunktet for å «vinne» kortest mulig stopp. Målet er stabil og repeterbar teknikk.
• Tren også på å avbryte bremsingen kontrollert og kjøre videre.

To eller tre korte serier er bedre enn mange forsøk etter hverandre. Bremser og dekk blir varme, og konsentrasjonen faller. Kjennes hendelen unormalt myk, vandrer den inn mot styret, eller endres bremsevirkningen tydelig, skal treningen stoppes og årsaken undersøkes.

En instruktør kan observere om du sitter stivt, ser ned, bruker for lite forbrems eller trår for hardt på bakbremsen. Dette er vanskeligere å oppdage alene.

Nødbremsing i sving

Et dekk har begrenset grep til både svinging og bremsing. Jo mer grep som brukes til sidekrefter i en sving, desto mindre reserve er tilgjengelig for bremsing. Derfor er maksimal rettlinjet bremsing enklest når motorsykkelen er mest mulig oppreist.

Hvis noe skjer i en sving, er løsningen avhengig av tilgjengelig plass. Kan du rette opp motorsykkelen uten å forlate eget kjørefelt, kan du redusere nedlegget og deretter øke bremsetrykket. Du må samtidig unngå å rette sykkelen opp mot møtende trafikk eller veikanten.

Hvis sykkelen må fortsette i svingen, bør bremsen settes inn jevnt. Brå bruk av forbremsen kan få motorsykkelen til å endre linje og belaste forhjulet kraftig. Svingtilpasset ABS kan hjelpe, men tilgjengelig grep bestemmes fortsatt av dekk og underlag.

Blikket er avgjørende. Stirrer du på bilen, autovernet eller grøften du forsøker å unngå, øker faren for at du styrer dit. Se etter fri plass og ønsket kjørebane. Dette må øves i rolige situasjoner før det kan forventes å fungere under stress.

Norske veier gir skiftende grep

Grep kan endre seg flere ganger gjennom samme sving. Typiske utfordringer er grus etter vinteren, jord fra landbruksmaskiner, diesel, våte kumlokk, reparasjonsstriper og veimerking. Asfalt kan også være kald selv om luften kjennes mild, særlig tidlig og sent i sesongen.

Tilpass treningen og kjøringen til forholdene:

• Regn: Reduser farten tidligere og gjør alle betjeninger jevnere. De første regndråpene kan blande seg med støv og rester på veien.
• Kulde: Dekk og asfalt gir ofte mindre forutsigbart grep. Hvor mye grepet reduseres, varierer med dekktype og temperatur.
• Grus på asfalt: Forsøk å gjøre mest mulig av bremsingen før grusfeltet. Må du bremse på løs masse, hold sykkelen så oppreist som mulig og unngå brå betjening.
• Veimerking og metall: Kryss slike flater med minst mulig nedlegg og jevnt gass- eller bremsetrykk, særlig når de er våte.
• Passasjer og bagasje: Ekstra vekt påvirker balanse, fjæring og nødvendig stopplengde. Kontroller anbefalt dekktrykk og fjæringsinnstilling i instruksjonsboken.

Vegtrafikklovens grunnregel krever hensynsfull, aktpågivende og varsom ferdsel. I praksis betyr det blant annet at fart og avstand må gi reell mulighet til å håndtere det du med rimelighet kan møte. Lovlig fartsgrense er ikke alltid en trygg fart gjennom en blind sving eller på en vei med dårlig dekke.

Vanlige feil

De samme feilene går igjen når førere blir overrasket:

• Føreren bruker nesten bare bakbremsen og får begrenset nedbremsing.
• Forbremsen klemmes brått inn uten progressiv oppbygging.
• Blikket faller ned foran forhjulet eller låses på hindringen.
• Clutchen glemmes, slik at motoren stanser eller fortsatt påvirker drivverket.
• Armene låses, og føreren mister evnen til å korrigere retningen.
• ABS-pulsering tolkes som feil, og bremsen slippes.
• Føreren forsøker å svinge kraftig og bremse maksimalt samtidig.
• Det øves i for høy fart eller på et område uten tilstrekkelig sikkerhetssone.

God nødbremsing handler ikke bare om teknikken etter at faren er oppdaget. Avstand til kjøretøyet foran, plassering for best mulig sikt og en fart som passer sikten reduserer behovet for panikkbremsing.

Kort oppsummering

Øv på hard bremsing før du trenger ferdigheten i trafikken. Bruk begge bremser, bygg trykket raskt og progressivt, trekk inn clutchen og hold blikket oppe. ABS er en viktig sikkerhetsstøtte, men kompenserer ikke for høy fart eller dårlig grep. Begynn rolig på et egnet, avsperret område, og vurder et praktisk kjørekurs dersom du er usikker på egen teknikk.